Oppgave 4: Jesus møter Muhammed

Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen så skal du se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.

Jesus og Muhammed møter hverandre, du vil se og høre samtalen mellom de to. De ville ha diskutert hva religionen dem tilhører til betyr for dem og hva slags betydning de selv har til religionen. Jesus er for kristendommen og Muhammed er for Islam.

Kristendom - Jesus
Kristendom er en monoteistisk religion som har utgått fra jødedommen og er bygget på følgende fundamentale trossetninger:

* Gud er himmelens og jordens skaper og alle tings opprettholder.

* Jesus Kristus er Guds sønn og verdens frelser og den Messias (Kristus) som det er profetier om i det gamle testamente.

* Jesus døde på et kors og oppstod på den tredje dagen.

* Det apostoliske vitnesbyrd om Jesus og hans lære er skrevet i Det nye testamente og gitt videre til de første kristne.

Kristendommen er en abrahamittisk religion som startet som en av mange apokalyptiske bevegelser i Palestina på Jesu tid. Troen på Kristus spredte seg til det gresk-romerske kulturområdet og ved keiser Konstantin den stores omvendelse til kristendommen i 312 og ediktet i Milano året etter at det ble innført trosfrihet for de kristne og at kristendommen ble romersk statsreligion. Gjennom kristne misjoner ble kristendommen spredt nordover i Europa. Rundt år 1000 var omtrent hele det europeiske kontinentet kristnet. Under denne perioden møtte kristendommen sterkt konkurranse fra et ekspansivt islam som underla seg kristne områder i Midtøsten, Lilleasia og Nord-Afrika. Gjennom misjonsvirksomheten ble kristendommen spredt til Asia og ved utvandring til Amerika. I nyere periode har kristendommen nådd Afrika sør for Sahara.

Jesus Kristus fra Nasaret, var en historisk person som var en jøde fra Nasaret og Guds sønn ifølge Det nye testamente og trossamfunnet innen kristendommen. Han ble dømt til døden og henrettet av romerne i begynnelsen av det første århundre i Jerusalem, og ifølge den kristne tro gjenoppstod han fra døden på den tredje dagen. Han inngår i de aller fleste varianter av kristendommen i den hellige treenighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd. Jesu liv og forkynnelse er grunnlag for Det nye testamente og spesielt for de fire evangeliene.

Islam - Muhammed
Islam er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene. Islam baserer seg på profeten Muhammeds lære som han forkynte på den arabiske halvøya fra ca år 610. Muslimer regner ikke profeten Muhammed som islams grunnlegger, men som han som gjenreiste og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, slik at det ble formidlet til menneskene gjennom en lang rekke profeter som Adam, Abraham og Jesus. Muslimer mener andre trossamfunn med tiden har forvridd eller misforstått tidligere profeters lære. I likheter med blant annet kristendommen og jødedommen så regnes islam som en av de Abrahamittiske religionene, og i likhetstrekk med kristendommen er islam en misjonerende religion. Muslimer tror Gud Allah på arabisk, gjennom engelen Gabriel åpenbarte den hellige Koranen for Muhammed og at han er Allahs siste profet. Koranen og for de aller fleste muslimene så er profetens eksempel Sunnah danner grunnlaget for islam.

Muhammed eller hans fulle navn Muhammed ibn Abd Allah født ca 570 og døde 8.juni 632 i Medina, var en politisk, religiøs leder, profet og grunnleggeren av Islam. Det finnes ulike måter å skrive navnet hans på: Muhammad, Mohammad, Mohammed og Mahornet. Selve ordet er arabisk og betyr den høylovede. Muhammed var født i Mekka, som var en viktig handelsby og pilegrimsby for karavanehandelen på den arabiske halvøy, og han var ved sin død statsleder for praktisk talt hele området. Islams hellige bok Koranen inneholder åpenbaringene Muhammed mottok som Allahs profet fra 610. Tekstene ble samlet til en bok etter hans død. Muhammed nevnes også i den muslimske trosbekjennelsen: "Det finnes ingen gud utenom Allah, og Muhammed er hans profet." Det finnes ikke skriftlige kilder fra Muhammeds samtid annet enn det som står i Koranen. Kunnskapen og informasjonen om profetens liv er bygd på muntlige overleveringer som ble nedtegnet på slutten av 700-tallet og utover. Informasjonen/stoffet ble da samlet i biografier eller Sira og temaordna sitatsamlinger altså Hadith. Den første biografien var Ibn Ishaqs, Profetens liv og etter den fulgte tre andre biografer som tok for seg forskjellige deler av profetens liv. Hadith samlingene kom på slutten av 800-tallet og er samlinger som forteller om Muhammeds handliner, ord og stilltiende samtykke. Disse biografiene og samlingene spiller en veldig viktig og vesentlig rolle i tolkningen av Koranen, og det danner sammen med Koranen altså grunnlaget for den muslimske tro. En troende muslim vil si "Fred være med ham" hver gang han eller hun nevner Profetens navn.

Oppgave 3: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet

Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Forskjellen mellom det gamle testamentet (forkortet GT) og det nye testamentet er først og fremst hva de handler om.

Det gamle testamentet (også kjent som ”Den Gamle Pakt”) er den første delen av kristendommenes skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrifter. GT samlingen av skrifter består av bøker som har blitt skrevet over en lang periode, som blir oppdelt inn i boksamlingene: lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene: historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Å si hvor mange bøker det er konkret, fungerer ikke. Dette er pågrunn av at antall bøker varier pågrunn av at jøder og kristne deler opp bøkene på forskjellige måter. Jødene deler det opp i 24 bøker og kristne opp i 39. Det vil faktisk være flere bøker hvis man teller med apokryfe eller deuteronomiske skrifter. Måten man deler bøkene inn i og hvilken rekkefølge de har, er konsekvens for hvordan man leser dem. I jødisk tradisjon legger vekten mest i loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som enten instruksjon eller veiledning.

I kristen tradisjon legges det derimot større vekt på frelseshistorie og profetenes taler som ofte har blitt forstått som profetier som angår fremtiden og som delvis blir oppfylt i det nye testamentet. Det finnes faktisk momenter av frelseshistorie i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon i kristen tradisjon. Mens det nye testamentet er den andre delen av Bibelen. Den består av 27 greske skrifter, som har blitt skrevet av de eldste kristne. Skriftene handler først og fremst om Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse og utgjør den bestemte kristne del av Bibelens kanon (normativ skriftsamling). I tillegg så kommer disse skriftene til den delen av den bibelske kanonen som også godtas innenfor jødedommen, og som kristne ofte omtaler som det gamle testamentet.

For å gjøre det enkelt og greit, så handler det gamle testamentet om skapelsen og tiden før Jesus blir født, mens det nye testamentet omhandler seg om tiden etter Jesus ble født.

Jeg mener at dette er foreløpig et trosspørsmål, fram til vitenskapen kan mot bevise det konkret og ordentlig. Årsaken til dette er at kirken og individer som er sterk troende mener fremdeles at bibelen er guds ord, det vil si at det er altså guds meninger og tanker som blir overført gjennom andre mennesker som har levd. Vitenskapen kan forske, bevise og motbevise ulike saker, dette gjelder da også innenfor religion. Men ingen forskere har ikke klart gjennom vitenskap å motbevise det overnaturlige, i dette sammenhenget at bibelen faktisk er guds ord. Derved at vitenskapen ikke har klart å mot bevise det, så er det kun opp til en hver individ å bestemme og mene selv om bibelen er guds ord eller ikke. Foreløpig så har ingen forskere heller klart å vise forskning angående det som er i fellesskap eller relatert mellom mennesket og Gud.

Oppgave 2: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?

Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens en dimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke. http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html

Først så må man forstå hva fantasy i litteratur, film, bøker og dataspill er. Fantasy er en bestemt skjønnslitteratur som går inn i bøker, filmer og spill. Fantasy eller også kjent som fantastisk litteratur handler om fenomener som man i realiteten egentlig ser på som overnaturlige og umulig for å skje i virkeligheten men er helt normalt i fantasy verden. Handlingen foregår for det meste i andre verdener. Eksempel kan være at folket i den andre verden kan bruke magi og at det finnes vesener som er magiske. Fantastisk litteratur handler også om science fiction og skrekklitteratur. Alle tre genre har elementer av det fantastiske som omhandler om hvor man kan løpe vekk fra virkeligheten og spekulere hvordan virkeligheten kunne ha vært eller blitt.

Tankene, drømmene og håpet går fritt for din fantasi til å forestille deg om hva som kunne ha vært en "drømme verden" der du kunne ha levd etter dine egne regler, har du noen gang tenkt "jeg skulle ønske jeg kunne fly"? I fantasy verden er dette ikke umulig, i fantasy verden kunne dette ha vært normalt at alle sammen kunne fly.

Fantastisk litteratur kan være reservert til skjønnslitteratur der magi, riddere, mystiske vesener, spesielle evner som å kunne fly, styre elementer som jord, luft, vann, flamme og elektrisitet og til slutt veldige store oppdrag som er viktige inngår som hovedelementer. Hvis du følger denne forklaringen så kan det trekke en linje med historie som gresk mytologi, romersk mytologi og middelalderlitteraturen. For gresk og romersk mytologi så kan du eksempel ta Homers Odysseen og for middelalderlitteraturen kan du ta det episke verket Beowulf og legenden om Kong Arthur som fortelles om magi, sverdbruk og drama med romantikk. Filmer og bøker som er verdenskjent innenfor fantasy er Harry Potter serien, Ringenes Herre serien og mange andre. Når det gjelder dataspill så er den mest aller kjente spillet WOW (World of Warcraft), er et online-rollespill. Dvs. at spilleren lager selv en figur i spillet man lever seg inn i en historie med og spiller etter den. Gjennom spillet vil du få oppdrag, gå i krig, gå i instanser og raids. Du starter som level 1 og må vokse deg til å bli en topplevel på level 80. Det er umulig å ta alle oppdragene i WOW alene og du er avhengig av å samarbeide med andre spillere.

For mange i verden så har de hus, barn, jobb og fritid som å trene eller noe annet som gjør at livet blir både hektisk og stressende. Fantasy er den drømmeverden du kan rømme til for å leve som du selv vil og leve livet som du selv vil uten at noen andre har noe å si om det. Det som er viktig å forstå i fantasy er at du har håp, håpet som du vil alltid leve for og er en ideal for og oppnå.

Konklusjon: ja interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid, men det er kun om du tiltror deg til fantasy like mye som du ville ha gjort til en religion. Det er ikke noe feil med å leve for mye inn i fantasy verdenen men om du for eksempel begynner å slåss med andre på grunn av at noen i Harry Potter gjør det er feil. Det som kan være litt farlig med fantasy og religion er at du kan tilknytte deg så mye at du brått mister deg selv. Hvor ofte har ikke det kommet i nyhetene om at folk har drept andre på grunn av at de penger at de får et oppdrag fra Gud som er spesielt kun for dem? I ulike områder i verden så kan du se at kvinner går med hijab fordi de tilhører Islam, men i Kristendommen så har det ikke samme betydning som det var før. Forklaringen kan kanskje være at det lengselen eller håpet man er ute etter ikke er like krevende for de som er fornøyd med livet.

Oppgave 1: Velg en av oppgavene under Kunst i Moskeen

Bruk teksten om islamsk ornamentikk til å svare på følgende spørsmål:

Hvorfor er islamsk kunst tilbakeholden med å avbilde personer?
Islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer pågrunn av at det er meninga å avbilde tanken på tilbedelse som er forbudt.

Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes?
Det blir brukt et dekke foran ansiktet til profeten Muhammed når han blir avbildet pågrunn av at slike bilder er illustrasjoner til bøker og ville ikke kunne godtas i bønnerommet i moskeen, der de lett kunne få en kultisk funksjon.

Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?
De tre hovedformene av islamsk ornamentikk blir kalt for geometrisk ornamentikk (symbolsom står for verden og Gud), kalligrafisk ornamentikk (symbol som står for åpenbaringen) og blomsterornamentikk (symbol som står for paradiset).

Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?
Kalligrafi symboliserer åpenbaringen pågrunn av at Koranen blir regnet som en nøyaktig kopi av en evig og uskapt original. Det innebærer at også den språklige formen i boka er hellig, og dette synet har stimulert til å gjengi skriftbildet av den hellige teksten så vakkert som mulig. På Muhammeds tid var det arabiske skriftspråket fremdeles under utvikling, men det tok ikke lang tid før kalligrafien som kunstform ble tatt i bruk.

Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?
Blomsterornamentikk symboliserer paradiset pågrunn av at ettersom blomstene ikke er levende vesener, omfattes de ikke av selv de strengere fortolkningene av bildeforbudet. Blomsterornamentikk gir mulighet til å bruke flere former, farger og variasjoner i utsmykningen av moskeer og gjenstander som blir kunstferdig dekorert. Blomstene symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor da en hyllest til skaperen. Samtidig så minner de om paradiset, ettersom Hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam, et motiv som ofte blir understreket av et hageanlegg i moskeens forgår.

Oppgave 5: Teksttolkning

* Bakgrunn: Teksten kan tilhøre ulike religioner, pågrunn av hvordan selve teksten er strukturert og bygd opp. Teksten har ikke en spesifikk religion, pågrunn av at teksten ikke legger noe spesielt vekt på noen av religionene ved og ikke nevne noe som indikerer en vis type religion. Tekstets status innenfor noen som helst religion er ukjent, pågrunn av at det ikke har blitt oppgitt hva den artistens betydning av diktet er og hvilken religion diktet tilhører. Tilhengerne av denne teksten kan ikke bli sagt noe om, pågrunn av at opplysingene som blir gitt er kun selve diktet. Men hvis du forsker mer på diktet via internettet så vil du klare å finne ut blant annet hvem som har skrevet teksten og når selve teksten ble utgitt. Den som skrev selve teksten var Johann Grip, og diktet ble skrevet i 2003. Johann Grip var for øvrig en norsk forfatter, oversetter og gjendikter. Han har faktisk vært tidligere medredaktør av tidsskriftet Vagant og redaktør i den Norske Lyrikklubben. Hvordan samfunnet teksten ble til i og hvordan teksten gjenspeiler disse forholdene, er ukjent pågrunn av at det ikke har blitt sagt noe om i forhold til hva diktet forteller og hva andre individer har sagt angående diktet.

* Analyse: Litterær sjanger som passer teksten er poesi, videre til selve delen som vil da være dikt. Teksten står i sammenheng med hvordan barn venter å bli hentet av noen som er i nær forhold til barnet enten som foresatte, søsken, slektningsmedlemmer osv. Hvis du utvider tekstsammenheng slik at det blir større opptredelse, så kan du for eksempel knyttet å bli hentet av noen som en måte å bli hentet for eksempel av Gud eller å oppnå frelse. Teksten er komponert med vers. Versene er satt sammen slik at de knytter hverandre for hver setning som følger etter. Det sentrale elementet i teksten er Sunniva. Fokuseringen av teksten er om Sunniva, som venter på å bli hentet av noen, hvordan hun blir hentet av noen og hva hun gjør når hun blir hentet av noen. Et annet tema i diktet kan være forventing. Det kan være forventninger på å bli hentet på samme måte som hvordan Sunniva blir. Begrepet hentet blir nevnt flere ganger og er rett og slett hoveddelen for selve diktets mening.

* Budskap: Meningen med teksten som helhet er vel to deler. Den første delen er at barnet blir hentet og den andre delen at den voksne personen kommer og henter. Diktet generelt handler om et barns tanke om hvordan han eller hun vil bli hentet på en barnehage, derimot hvordan en voksen henter barnet for den andre delen. Budskapet kan forstås ut fra det samfunnet teksten ble til i, ved å sette seg inn i situasjonen for hvordan ungen lengter på å bli hentet av noen. Bytting av synsvinkel, for å vise empati og forståelse av selve diktet. Å se gjennom øynene til barnet som venter å bli hentet og å føle følesene til barnet som venter å bli hentet. Teksten kan og vil som regel bli tolket slik som sagt tidligere, at et barn venter på å bli hentet.

Oppgave 4: Etisk valgsituasjon

En etisk valgsituasjon som kan være vanskelig å velge mellom er for eksempel ”burde jeg ta imot en sang av en venn som har lastet ned sangen ulovlig?”.

* Pliktetikk: du tar utgangspunkt i om handlinger er riktige eller gale, om de er i samsvar med eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Å laste ned en sang ulovlig er som å stjele. Er det rett eller galt å spørre om sangen er enten kjøpt lovlig eller lastet ned ulovelig? Har jeg plikt til å finne ut om sangen er kjøpt lovlig eller er det galt av meg å påtrenge meg ved og ikke stole ordentlig på personen og spørre om sangen er lastet ned ulovlig.

* Konsekvensetikk: du tar utgangspunkt i om handlinger er godt eller ondt, om hvilket mål man har for handlingen og hvilke resultater vi regner med at handlingen vil føre til for eksempel om en handling fører til at det blir mindre vold og mer fred. I forhold til eksemplet så kan vi spørre: Hva blir resultatet av at jeg godtar sangen? Hva kan følgene bli av at jeg får vite om sangen? Konsekvensetikk vurderer ulike konsekvenser av handlingene som er både positive og negative. Når man tar avgjørelsen, så er det av betydning at vi tenker gjennom hvilke konsekvenser som veier tyngst. Det forutsetter at man har en oppfatning av hvilke verdier eller formål som er viktigst. For eksempel vil man ofte komme i situasjoner hvor man må prioritere mellom økonomiske verdier og andre verdier. Eksempel: det vil da si at det ikke er nok ved å kun spørre om jeg tjener på å ta imot sangen. Konsekvensen kan bli slik at det blir oppmuntret til å laste ned sanger ulovlig, med andre ord stjele sanger.

* Holdningsetikk: du tar utgangs punkt i om hva motivasjonen til personen bak handlingen er positivt eller negativt. Man kan spørre for eksempel: etter hvilken hensikt kan ligge bak ønsket om å få vite mer om sangen er ulovlig lastet ned, eller er det fordi man er for nysgjerrig og for opptatt av å trenge innpå. Hvilke holdninger finner jeg ut om hvis jeg godtar sangen uten å vite om den faktisk er ulovlig lastet ned eller kjøpt lovelig. Avslører man ærlighet eler uærlighet. Fellestrekk for ord som uttrykker holdninger, er at de både signaliserer et personlighetstrekk og en måte å forholde seg til omgivelsene på. Holdninger har ikke bare med å gjøre hvordan man er innvending men også hvilke forpliktelser man har overfor andre. For eksempel hvis du har dårlige vaner, så vil det påvirke livsstilen og valgene som blir gjort. Holdningsetikk signaliserer at det først og fremst er snakk om hvordan man opptrer i møte med andre.

Det som veier tyngst for meg når det gjelder å ta imot sanger av bekjenninger er om sangen faktisk er lovlig vis kjøpt eller om sangen er ulovlig lastet ned. Grunnen til det, er at å laste ned sanger er ulovlig. Man bryter lover og regler, og det kan føre til dype konsekvenser om du blir tatt for å ha laste ned filer over internettet.

Oppgave 3: Bildetolkning

* Bakgrunn: Bildet tilhører det kristne religionen, pågrunn av at personen i bilde er Jesus Kristus. Han var en historisk person og en jøde fra Nasaret. Jesus er Guds sønn og sammen med både Gud Fader og Den Hellige Ånd utgjør de den hellige treenighet. Artisten som har laget dette bilde er ukjent og det vil da bety at selvfølgelig også om hvor bilde ble laget og når bilde ble laget er ukjent. Bakgrunnen for hvilket bruk bilde ble laget opprinnelig for har ikke en offisiell betydning. Pågrunn av at det ikke har blitt sagt noe av artisten som har laget følgende bilde hva som menes med det, men selve bilde kan bli tolket i ulike måter med tanke på at ingen tolker det helt likt. Det vil si at det varier fra person til person som tolker bilde og om hvilken vinkel man tolker bilde fra. Måten bilde blir brukt i dag, varier på hvordan man bruker bilde og hvem som bruker bilde. Som sagt tidligere, så betyr ikke bilde det samme for alle og en hvert enkelt individ.

* Motiv og form: Bilde forestiller en person som sitter på en stein i solnedgangen med et våpen mer spesifisert en hagle eller en rifle. Det virker som om personen tenker på noe dypt men samt ser på noe eller noen fra langt avstand. Som om kanskje det er en fiende som kommer mot han, med tanke på at personen holder et våpen. Guden som blir identifisert her er Jesus Kristus. Hovedhandlingen som blir framstilt på bilde, er at Jesus Kristus holder et våpen. Symboler i bildet er jo først og fremst Jesus Kristus, mannen som gjenoppstod fra det døde. Selve bilde er komponert slik at perspektivet for bilde er normalperspektiv pågrunn av at kamera står i høyde med øyne, det vil si at bilde ble tatt fra en forfra stående vinkel. Det som er blikkfanget er jo Jesus Kristus som holder et våpen. Det er det første du legger merke til når du ser bilde for første gang, etter du har sett at Jesus Kristus holder et våpen så vil du automatisk begynne å se mer detaljert generelt om selve bilde og hvordan alt i bakgrunnen er i sammenheng med hovedpersonen. Hovedkontrasten for bilde er lys og farge oppsettet. Bilde er laget slik at kontrasten du legger merke til er lyst og mørk. Midtpunktet har mest lyst, rundt midtpunktet altså kantene så er de mer mørke. En annen kontrast er nært og langt. Midtpunktet er veldig nær, men hvis du ser bak midtpunktet altså bakgrunnen så ser du at det er veldig langt i fra. Lys som blir for det meste brukt på bilde er svake og milde farger, de sterkeste går mer rundt motivet. Farger som blir brukt på bilde er hovedsakelig hvitt, gult, brunt, sort og blått. Virkning fargebruken har er slik at du føler at bilde er fredelig og rolig, selv om et våpen er inkludert i bilde.

* Budskap: Tittelen som egentlig har en del å si om bilde, er ukjent og dette fører til at du mistenkelig lurer på hva tittelen er og hva meninga med bilde er. Bildet er ikke direkte knyttet til religiøse tekster eller fortellinger, fordi ingen av delene har noe med å si at Jesus Kristus holder, bruker eller rett og slett har et våpen. Så det med å finne ut eller forstå hva budskapet samlet sett i bilde, er ikke lett og fortelle.