Oppgave 5: Teksttolkning

* Bakgrunn: Teksten kan tilhøre ulike religioner, pågrunn av hvordan selve teksten er strukturert og bygd opp. Teksten har ikke en spesifikk religion, pågrunn av at teksten ikke legger noe spesielt vekt på noen av religionene ved og ikke nevne noe som indikerer en vis type religion. Tekstets status innenfor noen som helst religion er ukjent, pågrunn av at det ikke har blitt oppgitt hva den artistens betydning av diktet er og hvilken religion diktet tilhører. Tilhengerne av denne teksten kan ikke bli sagt noe om, pågrunn av at opplysingene som blir gitt er kun selve diktet. Men hvis du forsker mer på diktet via internettet så vil du klare å finne ut blant annet hvem som har skrevet teksten og når selve teksten ble utgitt. Den som skrev selve teksten var Johann Grip, og diktet ble skrevet i 2003. Johann Grip var for øvrig en norsk forfatter, oversetter og gjendikter. Han har faktisk vært tidligere medredaktør av tidsskriftet Vagant og redaktør i den Norske Lyrikklubben. Hvordan samfunnet teksten ble til i og hvordan teksten gjenspeiler disse forholdene, er ukjent pågrunn av at det ikke har blitt sagt noe om i forhold til hva diktet forteller og hva andre individer har sagt angående diktet.

* Analyse: Litterær sjanger som passer teksten er poesi, videre til selve delen som vil da være dikt. Teksten står i sammenheng med hvordan barn venter å bli hentet av noen som er i nær forhold til barnet enten som foresatte, søsken, slektningsmedlemmer osv. Hvis du utvider tekstsammenheng slik at det blir større opptredelse, så kan du for eksempel knyttet å bli hentet av noen som en måte å bli hentet for eksempel av Gud eller å oppnå frelse. Teksten er komponert med vers. Versene er satt sammen slik at de knytter hverandre for hver setning som følger etter. Det sentrale elementet i teksten er Sunniva. Fokuseringen av teksten er om Sunniva, som venter på å bli hentet av noen, hvordan hun blir hentet av noen og hva hun gjør når hun blir hentet av noen. Et annet tema i diktet kan være forventing. Det kan være forventninger på å bli hentet på samme måte som hvordan Sunniva blir. Begrepet hentet blir nevnt flere ganger og er rett og slett hoveddelen for selve diktets mening.

* Budskap: Meningen med teksten som helhet er vel to deler. Den første delen er at barnet blir hentet og den andre delen at den voksne personen kommer og henter. Diktet generelt handler om et barns tanke om hvordan han eller hun vil bli hentet på en barnehage, derimot hvordan en voksen henter barnet for den andre delen. Budskapet kan forstås ut fra det samfunnet teksten ble til i, ved å sette seg inn i situasjonen for hvordan ungen lengter på å bli hentet av noen. Bytting av synsvinkel, for å vise empati og forståelse av selve diktet. Å se gjennom øynene til barnet som venter å bli hentet og å føle følesene til barnet som venter å bli hentet. Teksten kan og vil som regel bli tolket slik som sagt tidligere, at et barn venter på å bli hentet.

Oppgave 4: Etisk valgsituasjon

En etisk valgsituasjon som kan være vanskelig å velge mellom er for eksempel ”burde jeg ta imot en sang av en venn som har lastet ned sangen ulovlig?”.

* Pliktetikk: du tar utgangspunkt i om handlinger er riktige eller gale, om de er i samsvar med eller i strid med etiske normer og forpliktelser. Å laste ned en sang ulovlig er som å stjele. Er det rett eller galt å spørre om sangen er enten kjøpt lovlig eller lastet ned ulovelig? Har jeg plikt til å finne ut om sangen er kjøpt lovlig eller er det galt av meg å påtrenge meg ved og ikke stole ordentlig på personen og spørre om sangen er lastet ned ulovlig.

* Konsekvensetikk: du tar utgangspunkt i om handlinger er godt eller ondt, om hvilket mål man har for handlingen og hvilke resultater vi regner med at handlingen vil føre til for eksempel om en handling fører til at det blir mindre vold og mer fred. I forhold til eksemplet så kan vi spørre: Hva blir resultatet av at jeg godtar sangen? Hva kan følgene bli av at jeg får vite om sangen? Konsekvensetikk vurderer ulike konsekvenser av handlingene som er både positive og negative. Når man tar avgjørelsen, så er det av betydning at vi tenker gjennom hvilke konsekvenser som veier tyngst. Det forutsetter at man har en oppfatning av hvilke verdier eller formål som er viktigst. For eksempel vil man ofte komme i situasjoner hvor man må prioritere mellom økonomiske verdier og andre verdier. Eksempel: det vil da si at det ikke er nok ved å kun spørre om jeg tjener på å ta imot sangen. Konsekvensen kan bli slik at det blir oppmuntret til å laste ned sanger ulovlig, med andre ord stjele sanger.

* Holdningsetikk: du tar utgangs punkt i om hva motivasjonen til personen bak handlingen er positivt eller negativt. Man kan spørre for eksempel: etter hvilken hensikt kan ligge bak ønsket om å få vite mer om sangen er ulovlig lastet ned, eller er det fordi man er for nysgjerrig og for opptatt av å trenge innpå. Hvilke holdninger finner jeg ut om hvis jeg godtar sangen uten å vite om den faktisk er ulovlig lastet ned eller kjøpt lovelig. Avslører man ærlighet eler uærlighet. Fellestrekk for ord som uttrykker holdninger, er at de både signaliserer et personlighetstrekk og en måte å forholde seg til omgivelsene på. Holdninger har ikke bare med å gjøre hvordan man er innvending men også hvilke forpliktelser man har overfor andre. For eksempel hvis du har dårlige vaner, så vil det påvirke livsstilen og valgene som blir gjort. Holdningsetikk signaliserer at det først og fremst er snakk om hvordan man opptrer i møte med andre.

Det som veier tyngst for meg når det gjelder å ta imot sanger av bekjenninger er om sangen faktisk er lovlig vis kjøpt eller om sangen er ulovlig lastet ned. Grunnen til det, er at å laste ned sanger er ulovlig. Man bryter lover og regler, og det kan føre til dype konsekvenser om du blir tatt for å ha laste ned filer over internettet.

Oppgave 3: Bildetolkning

* Bakgrunn: Bildet tilhører det kristne religionen, pågrunn av at personen i bilde er Jesus Kristus. Han var en historisk person og en jøde fra Nasaret. Jesus er Guds sønn og sammen med både Gud Fader og Den Hellige Ånd utgjør de den hellige treenighet. Artisten som har laget dette bilde er ukjent og det vil da bety at selvfølgelig også om hvor bilde ble laget og når bilde ble laget er ukjent. Bakgrunnen for hvilket bruk bilde ble laget opprinnelig for har ikke en offisiell betydning. Pågrunn av at det ikke har blitt sagt noe av artisten som har laget følgende bilde hva som menes med det, men selve bilde kan bli tolket i ulike måter med tanke på at ingen tolker det helt likt. Det vil si at det varier fra person til person som tolker bilde og om hvilken vinkel man tolker bilde fra. Måten bilde blir brukt i dag, varier på hvordan man bruker bilde og hvem som bruker bilde. Som sagt tidligere, så betyr ikke bilde det samme for alle og en hvert enkelt individ.

* Motiv og form: Bilde forestiller en person som sitter på en stein i solnedgangen med et våpen mer spesifisert en hagle eller en rifle. Det virker som om personen tenker på noe dypt men samt ser på noe eller noen fra langt avstand. Som om kanskje det er en fiende som kommer mot han, med tanke på at personen holder et våpen. Guden som blir identifisert her er Jesus Kristus. Hovedhandlingen som blir framstilt på bilde, er at Jesus Kristus holder et våpen. Symboler i bildet er jo først og fremst Jesus Kristus, mannen som gjenoppstod fra det døde. Selve bilde er komponert slik at perspektivet for bilde er normalperspektiv pågrunn av at kamera står i høyde med øyne, det vil si at bilde ble tatt fra en forfra stående vinkel. Det som er blikkfanget er jo Jesus Kristus som holder et våpen. Det er det første du legger merke til når du ser bilde for første gang, etter du har sett at Jesus Kristus holder et våpen så vil du automatisk begynne å se mer detaljert generelt om selve bilde og hvordan alt i bakgrunnen er i sammenheng med hovedpersonen. Hovedkontrasten for bilde er lys og farge oppsettet. Bilde er laget slik at kontrasten du legger merke til er lyst og mørk. Midtpunktet har mest lyst, rundt midtpunktet altså kantene så er de mer mørke. En annen kontrast er nært og langt. Midtpunktet er veldig nær, men hvis du ser bak midtpunktet altså bakgrunnen så ser du at det er veldig langt i fra. Lys som blir for det meste brukt på bilde er svake og milde farger, de sterkeste går mer rundt motivet. Farger som blir brukt på bilde er hovedsakelig hvitt, gult, brunt, sort og blått. Virkning fargebruken har er slik at du føler at bilde er fredelig og rolig, selv om et våpen er inkludert i bilde.

* Budskap: Tittelen som egentlig har en del å si om bilde, er ukjent og dette fører til at du mistenkelig lurer på hva tittelen er og hva meninga med bilde er. Bildet er ikke direkte knyttet til religiøse tekster eller fortellinger, fordi ingen av delene har noe med å si at Jesus Kristus holder, bruker eller rett og slett har et våpen. Så det med å finne ut eller forstå hva budskapet samlet sett i bilde, er ikke lett og fortelle.

Oppgave 2: Hva gjorde størst inntrykk ved Hinduismen?

Det som gjorde størst inntrykk for meg ved hinduismen var de tre frelseveiene:

* Gjerningenes vei – søker best mulig karma og legger hovedvekten på etikk og offerhandlinger, som vil si hinduismens etiske og rituelle dimensjon.

* Innsiktens vei – søker innover for å erkjenne menneskets egentlige natur. Både læredimensjonen og erfaringsdimensjonen er viktig, samtidig som meditasjonen også kan følge en fast metode og dermed høre til den rituelle dimensjonen. Begge de to første veiene legger til grunn at man må leve slik at man blir gjenfødt stadig høyere opp i klassesystemet og kassesystemet, helt til man til slutt blir gjenfødt i en av de to høyeste klassene. Kun da kan man håpe på å bli frelst og slippe å fødes igjen. Frelsen forutsetter altså at man respekterer hinduismens sosiale dimensjoner.

* Kjærlighetens vei – som er spesielt knyttet til fortellingene om Krishna, som vil si at fortellingsdimensjonen er av stor betydning. Samtidig har hengivelsen til Krishna en følelsesmessig side, som bringer inn erfaringsdimensjonen. Denne veien ser på frelsen som en gave som er tilgjengelig for alle hinduer, også fra de lavere klassene.

Grunnen til at de tre frelseveiene var det som gjorde størst inntrykk, var pågrunn av at jeg var først og fremst interessert i og både vite og forstå mer om hvordan hinduer levde og hvordan hinduer kunne oppnå frelse. En annen grunn til at det var de tre frelseveiene som gjorde størst inntrykk ved hinduismen, var at jeg ville også i tillegg finne mer ut om hvordan man kunne slippe å måtte bli født igjen som hindu og om hvordan menneskets guddomelige sjel (Atman) Forenes med Brahman (den guddommelige verdenssjelen).

Oppgave 1: Syn på kjønn og kjønnsroller av tre filosofer

Jeg valgte å fortelle om tre veldig kjente filosofer, de er som følgende:

* Platon: Han mente at kvinner kunne inneha viktige stillinger i samfunnet. Hans vekt på likestilling mellom menn og kvinner skapte en god del reaksjoner i samtiden, ettersom det var vanlig å oppfatte mannen som ledende. Platons syn på likestilling mellom mann og kvinne hang sammen med at han ikke så på kroppen som så viktig, og derfor spilte de biologiske forskjellene mellom kjønnene liten rolle. Platon mente at kvinnene hadde like muligheter og like rettigheter som menn, samt at ulike roller var fordelt ordentlig og rettferdig. Men selv om kvinnene hadde like muligheter og like rettigheter så mente han fremdeles at kvinnene var svakere enn mennene.

* Aristoteles: Han mente at kvinner var mindre verd enn menn og slaver var mindre verdt enn frie borgere. Aristoteles oppfattet kvinner som en defekt mann, som ikke er fullt utviklet, som mangler enkelte evner, og som dermed ikke kan fylle alle de funnskjonene en man kan fylle. Kvinner har ikke nok innsikt til å kunne delta i det politiske livet, og i familien er det mannen som har herredømet, både over hustruen og over barna. Dette negative kvinnesynet har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager og ligger under mange forsøk på å tildele menn og kvinner ulike roller i familie og samfunn.

* Konfutse: Han mente at den vanlige oppfatningen i samfunnet gikk ut på at gutter skulle bli behandlet bedre enn jenter. Konfutses etikk er preget av at det er mannens verden han beskriver. Det finnes eksempler fra denne tiden på at enkelte har vært opptatt av denne urettferdigheten, men Konfutse ser ikke ut til å ha sett dette som et problem. Det finnes i det hele tatt få tekster hos ham som omtaler kvinner, og de få som finnes, bekrefter den tradisjonelle nedvurderingen. I analektene kan man finne følgende utsagn: Mestern sa: Kvinner og tjenere er de vanskeligste å behandle. Hvis du lar dem komme innpå deg, slutter de å være ydmyke, og hvis du holder dem på avstand, klager de over det.

Livsbudsjett

Livsbudsjett - hva er viktig for meg?
Ung utdanning, ansvarlig arbeid, virkelige venner og fyldig fritid.

Utdanning?
Uten utdanning er det ikke noe framtid for deg.
Uten utdanning er det ikke noe arbeid, ikke noe å være ansvarlig for.
Utdanning er arbeid,
arbeid er økonomi,
økonomi er familie.

Ansvarlig arbeid, virkelige venner og fyldig fritid?
Uten ansvarlig arbeid, virkelige venner og fyldig fritid så har du ikke noe spesielt bra liv. Hvorfor? Fordi du ikke har ekte venner som er der for deg når du er nede og ikke klarer å komme opp igjen uten støtte av venner du stoler 100 % på. Uten fritid, er livet ditt kjedelig! Skal du bare være hjemme og ikke gjøre noe?! Fritid samt med familie, venner og arbeid er det som gjør deg til deg.

Ingen ville ha vært den samme personen uten disse tingene. Du kommer heller ikke noe langt i livet uten noe av dette og det vil ikke være noe som gjør deg glad for du er helt alene. Hvorfor være alene når du kan være med andre? Nettopp, uten andre mennesker ville du ikke ha klart deg å komme noe videre på livet.

Første Innlegg

Jaja, da ble det blogging til slutt. Trodde egentlig ikke det skulle skje, men jaja. Bedre sent enn aldri.

Holy Cruz = Helllig Kors!

Se opp for livsbudsjett-innlegget som kommer snart!