Det som gjorde størst inntrykk for meg ved hinduismen var de tre frelseveiene:* Gjerningenes vei – søker best mulig karma og legger hovedvekten på etikk og offerhandlinger, som vil si hinduismens etiske og rituelle dimensjon.
* Innsiktens vei – søker innover for å erkjenne menneskets egentlige natur. Både læredimensjonen og erfaringsdimensjonen er viktig, samtidig som meditasjonen også kan følge en fast metode og dermed høre til den rituelle dimensjonen. Begge de to første veiene legger til grunn at man må leve slik at man blir gjenfødt stadig høyere opp i klassesystemet og kassesystemet, helt til man til slutt blir gjenfødt i en av de to høyeste klassene. Kun da kan man håpe på å bli frelst og slippe å fødes igjen. Frelsen forutsetter altså at man respekterer hinduismens sosiale dimensjoner.
* Kjærlighetens vei – som er spesielt knyttet til fortellingene om Krishna, som vil si at fortellingsdimensjonen er av stor betydning. Samtidig har hengivelsen til Krishna en følelsesmessig side, som bringer inn erfaringsdimensjonen. Denne veien ser på frelsen som en gave som er tilgjengelig for alle hinduer, også fra de lavere klassene.
Grunnen til at de tre frelseveiene var det som gjorde størst inntrykk, var pågrunn av at jeg var først og fremst interessert i og både vite og forstå mer om hvordan hinduer levde og hvordan hinduer kunne oppnå frelse. En annen grunn til at det var de tre frelseveiene som gjorde størst inntrykk ved hinduismen, var at jeg ville også i tillegg finne mer ut om hvordan man kunne slippe å måtte bli født igjen som hindu og om hvordan menneskets guddomelige sjel (Atman) Forenes med Brahman (den guddommelige verdenssjelen).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar